I en nylig avlagt eksamen i menighetspedagogikk, reflekterte jeg over følgende spørsmål:
Hva kan vi som kirke gjøre for medlems gruppen vår mellom 1-3 år?
Gruppen som omtales som todlere i pedagogikken. Hvordan kan vi legge tilrette
for at todlere kan få erfare og tolke det åndelige?
Hvilken rolle spiller
foreldre, faddere og kirkelige annsatte i denne sammenheng? Hva slags
trosopplæringstiltak kan vi legge til rette for i møte med todlerfamilien?
Hvordan gi trygghet og tilhørighet til felleskapet i kirken og til kirken som
bygning og netopp utgangspungt for mye av felleskapsbyggingen?
Dette ett viktig
fokusområde fordi: Spirituelle opplevelser i tidlig barndom er blandt de mest
kraftfulle minner for senere i livet. (Edward Robbinson ”The Original Vision –a
study of the religious eksperiance of childhood”) Barns spiritualitet har vist
seg å være en kraft til å mestre livet. Kristen trosopplæring kan være med å styrke
barns moralske intuisjon, barns moraldannelse, livsmestring og livstolkning..
Spiritualitet
og åndelighet (på tvers av livssyn) ett godt begrep på hva det er å være
menneske dypest sett.
Vil du lese resten av min eksamensbesvarelse så les bare videre:
Begrepsavklaring.
Først vil jeg se på begrepet åndelig erfaring. Det finnes over
100 definisjoner på spiritualitet og åndelighet. Men vi kan dele disse i to
hovedretninger :
- Åndelig
våkenhet (det er noe mer der ute)
- Det
moralske imperrativ ( tro og handling kan ikke skilles)
Åndelig våkenhet. ”Spiritulitet handler om å helliggjøre den materielle verden”
(Sagberget s 224). Elis Potter : Det åndelige livet er det samme som livet,
ikke et eget liv, livet er ett åndelig liv. I vår kultur bruker vi begrepet ”ånsverk” i
vår dagligtale når vi omtaler kunst og litteratur som mennesker har laget for å
skape mening. Menneskers søken etter en mening viser oss at det finnes en åndelig
våkenhet, at folk tenker at det er noe mer der ute. Vi kan bemerke hvordan vi
oppfatter virkligheten vår via ”The point mode”, da sier vi f.eks ”Se så vakker
snø. Men iblandt hører vi mennesker beskrive hvorfor, ofte er dette barns måte
å beskrive værden på, dette kaller vi ”The line mode”, da er meningen til hva
vi opplever også tatt med ”Gud har pyntet til Jesu bursdag!” kan være en
tolkning. Her beregner en altså at det er en mening, noe mer. Slike utsagn
viser en åndelig våkenhet som vi bør ha respekt for. ”I en svære mellom
illusjon og virkelighet finner relgiøse og kreative opplevelser sted” (Rizutto)
Gi slipp på denne verdens grenser. Trosopplevelser, opplevelser vi tilegner
mening er slik sett åndelige opplevelser som allerede er tilgitt en tolkning.
Etter hvert vil barnet lære om værdens grenser og de naturfaglige grunnene for
at det snør, men de trenger ikke miste denne evnen til å gi slipp på denne
verdens grenser av den grunn. Såkalte kriser kan oppstå, men de kan føre til
ett nytt trosnivå (Fowler) En ny livstolkning trenger ikke å utslette den
eksisterende troen. I barnedåpen pleier vi i lutherske kirken å si med ett
filsofiske og teologiske utgangspunget si at barna får en åndelig erfaring av
stor betydning. I pinsekirker vil en kanskje heller omtale barns åndelige
erfaring utifra om barnet har blitt såkalt åndsdøpt; begynt å forvalte de
åndelige gaver som viser seg i en iver etter å be og studere Guds ord. Men hva
med barna før de når en slik kognetiv bevisthet?
Det moralske imperrativ. Åndens frukt beskrevet av Paulus er moralske dyder.( _ ) Det åndelige
begrepet brukes her i en etisk forstand. ”En grunn til at barns spiritualitet
er viktig er at den er kilde til en oppfatning av hva det er å handle rett”. (Nicolas
Tate)
Praktisk åndelighet inneholder moral og etikk. En ser på spiritualitet
som det som gjennomtrenger måten å leve på : moral. Moral og spiritualiter går
hånd i hånd. Etikken forandres utifra ett konsept om sannhet og tro. Hva tror
man er rett og galt? Hvem er autoriteten? Avgjøres rett og galt på grunnlag av
situasjon og utifra enkeltpersoners meninger? Denne moderne relativismen mener
Nicolas Tate er en årsak til manglende moralsk fundament i dagens samfunn. Han
mener vi trenger mer plikt og dydsetikk i dag. I England og Wales vill man
sikre nationens helse ved å fremme kristen spiritualitet. Hvordan kan vi sikre
at barn vokser opp til å være moralsk ansvarlige samfunnsborgere? Spør man seg
i disse landene. David Hay mener ikke å se noe annet alternativ til relgion som et effektivt og kraftfullt
redskap i næringen av moralsk oppmerksomhet. Hvordan skal det moderne mennesket
forholde seg til naturen, andre og segselv om en ikke skal forholde seg til en
åndelig virkelighet? Kulturen vår er en åndelig kultur, tross en stadig økende
___, med verdier og normer som baserer seg på hva vi tror er moralsk utifra en
samenatt oppfatning av verden.
Å ha en relasjon til Bibelens Gud innebærer både en åndelig bevisthet
og en moralsk utvikling. Gudsrelasjonen er en fullverdig relasjon uavhengig
barnets evner.
I Bibelen står det at Jesus sa at himmelriket tilhørte de små barna. (
_ ) Himmelriket er en åndelig virkelighet midt ibalndt oss. Barnets relasjon
til sine foreldre/nærmeste tilknyttningspersoner er en hverdagslig erfaring som
legger grunnlaget for barns erfaring av etikk og bevisthet om at det finnes noe
mer. Tommy Hellsten. Finsk prest og
terapaut, forstår det å vaære barn som å eie visse barneegenskapene. Egenskaper som avhengighet,
tillit, sannferdighet, en grunnleggende tilfredshet med det livet byr av goder,
er sentrale relasjonelle egenskaper som barn virker å eie i utgangspunktet. I
Bibelen står det at Jesus sa at vi måtte bli som små barn for å komme inn i
himmelriket ( _ ). Foreldre trenger å speile disse egenskapene for å vise
aksept for de til barna sine. Slik kan foreldre hjelpe barna til å bli hele
mennesker som eier en Gudsrelasjon
gjennom livet. I denne omsorgen vinner begge en åndelig erfaring og blir større
i sitt indre menneske. ”Ett lite barn skal lede dem” ( _ ). Forskning på barns spiritualitet fokuserer ofte
på barns kognetive forsåelse.
James Fowler mener
at vår tro utvikles i stadier der ett stadie ikke er underleget det forje, menn
mer tilpasset ny livssituasjon og behov. Når indre utvikling og ytre
omstendigheter kommer i ubalanse, kommer vi i en krise som gjør at vi søker en
ny balanse. Fowler mener det finnes 7 slike stadier, hvor de to første er
Udiferensiert tro og Intuitiv prosjektiv tro. Å oppleve tro er slik en åndelig
erfaring og en bevisthet som bygger på tidligere erfaringer. Her tenker Fowler
at foreldrenes relasjon til barnet legger grunnlaget for om barnas oppfattning
av livet er trygg eller utrygg.
I Løgstrup og
Levinas
nærhetsetikk ligger en relgiøs undertone. En tenker at barre vi er nær
hverandre og møter den andres ansikt vil ”livsstyringene” gjøre det slik at Gud
kan virke gjennom oss til å være det gode han har skapt oss til å være. En
tenker at det dypest mennesklige er ett godt utgangspungt som Gud har lagt ned
der og som vil blomstre i felleskapet. Relasjon som åndelig erfaring –Guds
utstrakte hånd gjennom andre mennesker. Små barn har ennå ikke fått en
distansert og abstrakt etikk som oftere leder til dårlige handlinger.
Calvetti mener
opplevelsen av å være ubetinget elsket av Gud, ”forelsket” i Gud, skaper de
bete forutsetningene for et moralsk godt liv. Og støtter med dette sinnelags
etikken. I sin ”Gode hyrde katekese” legger hun vekt på den gode hyrde som den
som kjenner sine sauer ved navn når barne er i denne tidlige barndommen. Hyrden
som gir sitt liv for sauene ser hun ikke på som normalt viktig før i 6 års
alderen, og hyrden som et ideal til etterfølgelse ikke før i 10års alderen. Men
med det nye barnesynet i dag, hvor vi tenker på barnet som ett sosialt og
autonome individ, kan vi se på tilgivelse som anerkjennelse av barna som
selvstendige subjekt mener Sissel
Mørreaunet ( _
). Også en todler kan kjenne på dårlig samvittighet og ett behov for å lette på
denne sinnstilstanden og reparere det relasjonelle ødelagte. Igjennom å
praktisere tilgivelse som voksene og ikke straffe ved å holde tilbake
kjærlighet, kan vi lære barna selv å praktisere tilgivelse. ”Slik jeg har
tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre” sier Jesus. Dette idealet kan vi se at
barn i todleralder også kopierer. Barnets tolkning av sine åndelige opplevelse
i forhold til moral blir til dette barnets etikk og former dette barnets etiske
valg for fremtiden.
Rannveig Aas Olsbu som har skrevet en bok om barns moraldannelse gjennom lek og ser også på
disse tingene gjennom et mer moderne barnesyn. Barn har i hennes mening ett
tidligere begrep om moral og etikk som de også praktiserer
a)
bekymret
for noe (konflikt)(Fowler)(Mørreaunet)
b)
i
naturen eller alene (stillhet)(Calvetti?)
c)
situasjoner
med moralske valg (etikk)(Mørreaunet, Aas Olsbu)
d)
i
gudstjenestehandlinger.(praktiserende)(Ninian Smart)
Hvordan blir ett barn så forelsket i Gud? Hvordan i det hele tatt få
barn interisert i Gud?
”Spirituality can not be nurtured
where education in purveyed just as another commodity distrupted at arms lenght
so that the teacher is safely concealed from the children”
Gudmund Hernes beskriver en skole som ikke bare driver med klassisk
undervisning, men som foster barna, en skole med ett danningsperspektiv, som
også tar hensyn til barnets åndelige utvikling. Tro er ikke ett fag, men det er
deriomot relgion og livssyn. Vi kan ikke lære bort tro, troen må fostres
igjennom muligheten til å selv gjøre seg åndelige erfaringer. Å trykke kunnskaper på folk kan være direkte
ødeleggende når det brukes i forhold barns spiritualitet. Ett barns
livstolkning kan være en viktig men skjør konstruksjon. Her trenger vi å være
åndelig sensitive i vårt møte med barna. Forskere og fagfolk kan hjelpe oss å
få en bedre forståelse for det åndelige barnet.
- Være
oppmerksom på her og nå erfaringen til barnet. Er barnet i Flyt? Hvordan
er fokuset til barnet? Er barnet høystemthet eller apatisk og fjern?
- Følsomhet
for barets mysterier. Dele disse i undring og med ærefrykt Være i filosofiske samtaler med barnet.
- Følsomhet
for verdier. Awereness –oppmerksomhet, selv om en har forkjellige verdier,
bør man vite om at de er der og møte disse med respekt.
- Følsomhet
for å betrakte egene følelser og meningsdanning.
Språk og åndelighet. Flowel og Oser : fokuserer på barns evne til å utrykke tanker om
relgion. Hvordan hjelpe barn å sortere opplevelser, sette ord på dem, sortere
dem og lagre dem i riktig fil? Gi rom til refleksjon og stillhet. Finn et språk
for den åndelige virkelighet sammen med barna. Slik at de kan forstå segselv og
gjøre seg forstått. 1-3 år er kjærnealderen for barns språkutvikling. Språke
utvikler seg hos barnet i ett samspill mellom biologiske, sosiale og
miljømessige faktorer. Vi trenger å tilby todleren et rikt språkmiljø og ta oss
tid til å snakke om nye spennende ord, her kan vi godt snakke med barnet om
åndelige ord ; hellig, nåde, tilgivelse osv. Selv om de ikke vil fatte alt
innholdet i ordene med en gang er det viktig å omgi barnet med disse ordene i
ett rikt språkmiljø. For 1åringen vil mange ord forståes, men de utrykke seg
gjerne med enkeltord (unsjyld) og etter hvert krumtoppord (f.eks. ;bebi Jesus)
Som 2åring skal språkforståelsen omhandle omkring 1500 ord og barnet kan lage
setninger med to ord og uttale mellom 20 og 50 enkeltord. Treåringen lager
minst treords setninger, kan utrykke følelser og meninger men mange viktige ord
innen etikken og filosofien. Stiller mange spørsmål og erobrer den åndelige
verden ved hjelp av språket sitt. Selv om variasjonene i språkelig utviklig
varierer mye blandt disse minste barna, vil en ofte se at det språket barn
trenger til å utrykke og repparere hvordan de oppfatter ulike relasjoner,
føeleser og undringer blir prioritert, slik at en kan ha en god felles base i
disse ord og begrep.
”Kirken og fortellingen” er fanen for trosopplæringen.
Dette viser oss hvor viktig fortellingen er i trosopplærings opplegget i den
Norske Kirke. Hvor finnes så fortellingene?
I ritualer, i musikke, i dans, i rom, i bilder og i stillhet?
Bibelfortellingene finner i bibelbøker, billedbøker, legender, myter, sagn,
eventyr og fortellinger om levd liv. Salmer og sanger. Formilde fortellinger. Med
rekvisitter, bord teater, fortelleteppe, dukker, segselv i roller, impro, lek
og indre bilder laget ved hjelp av fantasien og en kinosjef/forteller kan vi
formilde fortellingene. Hvordan kan disse historiene bidra til livsmestring og
livstolkning?
Historiens betydning for etisk utvikling. Fortellingen kan skape gjennkjennelse, bevege, åpne øynene og
hjertene våre, bekrefte og forandre. Profeten Natan går til kong David og
forteller en historie. Her ser vi hvordan fortellingen har makt til å hjelpe
mennesker i etiske overveielser. Vekking av empati med den som er forulempet.
Bibelens historier er velprøvd matriale som har hjulpet mennesker i 2000 år. Historiene
fra bøkenes bok er preget av eksistensielle spørsmål.
Bibeladaptasjon -Å arbeide i ett spenningsfelt mellom respekt og
kunstnerisk frihet.
-Fri gjenfortelling med eller uten fiktiv hovedperson. Fortelling med bibelsk
innhold. Nyfortelling av bibetekst i annen kontekst. Ikke narrativ matriale
omskrevet til fortelling. Fortellinger med Jesusfortellingen som tekstmønster.
Sang verksted. Still spørsmål, feks: ”hva sier sangen her om Gud?” Påskesanger kan gi
innsikt om døden som beseiret; derrav trygghet. ”Påskemorgen slukker sorgen. Nå
ligger graven midt i gudshagen. Død er døden” osv. Det sies at skal barn lære
noe om det kristne liv, må de lære historier fra hele den kristne tradisjon.
Den kristne sang skatten har her mange fortellinger med mange ulike teologiske
undertoner å tilby.
Takknemlighet, glede, felleskap? Litt som drama –leker vi engler?
Kanskje kle seg ut og tenke på englene på betlehemsmarken? Gi hverandre
englenavn? Synge ; ”Gloria inleshelsis deo”. Danse i ring. Emma Elze Bongers
har blandt annet utviklet en enkel ringdans til denne sangen. Slik ringdans
blir også kalt hellig dans eller sakral dans. Vi har også utrykksdansen, som er
på grensen til drama, der en eller to mennesker skal illustrere en bibeltekst.
Slike uttrykk kan snakke til barna, som
fremdeles forholder seg mest til kroppspråk og er kroppslige i sin væren.
Deltakelse i slik dans kan gi enda en dimensjon til opplevelsen og
bevegelsesbehovet hos de små kan bli dekket. Kanskje er det netopp derfor
evegelsessanger er en poppuulær sjanger i kristent arbeid med barn.
Å be høy eller for noen som vi kaller
vår søster eller bror gjør oss beviste på vår relasjonelle kontekst. Eklinds
studier viser at barn under 10-12 år bruker gjerne ferdige bønner, deretter får
en mer personlige formuleringer. Om dette skyldes den gamle mer
kunnskapsformidlende kulturen omkring trosopplæringen eller om dette er
naturlig gjennstår å se. Å gjøre noe fysisk som symboliserer typen bønn, kan
hjelpe barn å gjenkjenne situasjonen og fortere forstå og delta i den. Ved
f.eks. å holde hverandre i hendene når en ber bordbønn, folde hendene ved
kveldsbønn og ved forbønn holde den en ber på på skulder eller hode har i seg
et tydelig kroppsspråk. Barn blir ofte i bønnemodus lengere en vi voksne, de
trenger å tone ut litt etter bibelfortellingene, bønnestunden eller
sangstunden. Hvordan kan stillhet, meditasjon og bønn være veier til å erfare
det åndelige?
Ved å bruke stille musikk, noe visuelt som en ikke umiddelbart kan
tolke/ gjøre seg ferdig med kan en skape en ro. Ved å være nær segselv kan en
komme nær andre. Hvordan finne rom for stillhet og tid til å grunne på ting i
trosopplæringen? Også hvordan ett rom er innredet og organisert forteller oss
noe om hva vi kan bruke det til og hva det er ment vi skal bruke det til. Vi
sier at vi leser rommets tekst og kontekst. Kirkerom er ofte tydelige rom som
inviterer til stillhet og ro. Og som kan gi oss en følelse av noe mer, en
åndelig våkenhet. I søndagskoleopplegget bygget på Calvettis Gode hyrde
katekese, vidreutviklet av Jerome Berryman, har en gjort seg endel tanker rundt
bevist bruk av rommet. En ser her på det å ha en sirkelsamling som ideelt for
barn og for følelsen av felleskap og utviklingen av gode relasjoner. Her blir
alle sett og reglene er tydelige og definerte. Det at barn vet hvor grensene
går og hva som forventes av dem, gjør det lettere å finne roen.
Filosofering med
barn er tilitt til at barnet også har noe å komme med som kan bygge opp
felleskapet, respekt for tankens frihet og ett redskap til å bearbeide sine
åndelige opplevelser og erverve seg åndelige opplevelser. Å reflektere sammen
setter barnet fri til å selv tenke åndelige tanker. Også barn kan oppleve
undring og ”Mysteum trendum et fasinans” (Mysteriumets skrekkblandede fryd) fra
6 års alderen, når de kontemplerer over gitte tema med lukkede øyne mener Thun.
Denne tilstanden beskriver Rudolf Otto som ”Det hellige”. Davis Hay ønsker å hjelpe barn å beholde ett åpent
sinn, utvide og utforske måter å se på. Jerome Berrymans har også lagt vekt på
dette i sitt formidlingsopplegg. Å undre seg sammen med barna blir her
viktigere enn å gi de fasiter på hva vi skal lære av de forkjellige historiene
fra bibelen. Denne barneteologien ligger også til grunn for
søndagskoleopplegget Sprell Levende, hvor undring er en fast post. Det er laget
en egen sang som en kan bruke for å komme i det rette undre seg hummøret ”God
tid”, dette kan hjelpe barn å identifisere hva det er som skal til å skje og
innstille seg på det
Viktige foreldre. Viktig at også foreldre snakker med barna om tro på en åpen og undrende
måte.. Michael Buckley ; et vitenskapelig verdensbilde utelukker ikke relgiøse,
trancendente opplevelser, undring og undersøkelse som kan føre til relgiøs
oppmerksomhet. Foreldre og andre voksne kan altså tross sine kunnskaper klare å
undre seg og få disse gode øyeblikkene av felles fokus og spennende
oppdagelsesferd i det åndelige sammen med sine barn. Naturvitenskap trenger
ikke være et motstykke til skapelsesbetetningen. Pascal gir i sin filosofi
eksempler på erfaringsbasert tro, emperi uten forsøk. Vi kan være sammen om å
dele åndelige erfaringer, selv om de ikke kjer samtidig eller er helt like i
karakter, men å kunne dele dette viktige aspektet av livet knytter oss sammen
på tross av alder.
Etisk refleksjon: Hva er god tog rett? Hvorfor? Etiske refleksjoner i samtale med barn. Det
gode: som absolutt, relativt eller i forhold til menneskeverd og ideal?
Kroppsskulptur (Er en enkel form for drama): her kan enved å sette seg
i en annes sted fysisk, gjøre noe med den åndelige bevistheten. Bruk for
eksempel en bildebok om Barilomeus og prøv å kopiere kroppsposituren til den
forsmådde tiggeren.. Etikk + Nåde Den som er uten synd kan kaste den første stein. Jesus er nåde
mot dem han treffer, følger ikke hirarkiets lover, men understreker menneskets
verdi i alle livets faser og omstendigheter.
Den aktive deltagende gudstjenesten som åndelig erfaring gjennom det en
få lov til å gjøre noe konkret. Handlingserfaringer som utgangspungt for både
åndelig bevisthet og etisk refleksjon. I Gudstjenesten leker/dramatiserer vi
det å komme til Guds rike. For å leve oss inn i hvordan det vil bli en dag. Fra
vest til øst. Vest skal minne oss om Babylon og Øst skal symoblisere friheten. Omega
tegnet er ofte over østdøren som brukes ved begravelser. Alfa og omega. Han som
er begynnelsen og slutten, som er den samme i går og i dag og til evig tid, har
satt oss stevne her i Gudstjenesten som ett møtested mellom tid og evighet.
Jord og himmel møtes. Gudstjenesten –et drama for hele frelseshistorien. I
gustjenesten kan vi få hengi oss til troen. Dette er en viktig erfaring.
Respekten for forvaltningen av ord og sakrament kan gi oss en erfaring av hva
hellig er. ”Å hengi seg til troen for å bli troende”. Den kroppen som har gjort
dette husker det, har fått handlingserfaring. Todlergudstjenesten kan en ved å
være seg beviss det lille barnets livshorisont og deltakerevne, invitere til
enda mere erfaringsbasert åndelighet.
Ordet ble kropp. Så ta vekk tekstlesningsdelen om nødvendig. La oss heller leve oss inn
i tekstene, gjennom drama, meditasjon og filosofiske samtaler. Lek og erfar
tekstene sammen med barna. Guds Ord ble en bitteliten kropp, en Jesus baby.
For at barns skal få med seg åndelig erfaring på ulike måter er det
levde ord, våre liv sammen i relasjon med Gud og hverandre det viktigste.
Berrymans,
Jerome W (1995) “Godly Play”, Living the Good
News
Bunge, Maricia (2001) “The Child in Christian Thought and Practice (Religion,
Marriage, and Family)” William B Eerdmans Publishing Co
Hay, David & Nye, Rebecca (2006) The Spirit of the
Child, Jessica Kingsley Publishers.
Robbinson, Edward (1983) ”The Original Vision –a study of
the religious experience of childhood” Seabury
Press.
Sagberg,
Sturla (2012) “Relgion, verdier og danning –barns møte med store og små
spørsmål i livet” Fagbokforlaget.
Syse,
Henrik (2006) “Veier til et godt liv”. Aschehoug. .
Aas
Olsbu, Rannveig (2009) “Barns moraldannelse gjennom lek” Fagbokforlaget.
Fætten,
S. A. (2012). Stillhet, meditasjon og bønn. I Sagberg, S. (red.) Barn trenger
håp. Oslo: IKO-forlaget
Cavaletti,
Sofia (2005) “Den gode hyrde og barnet, en vandring i glede” Oslo
:IKO-forlaget.
Hernes,
Gudmund (1993) I generell del av skolens læreplan.
.jpg)
